melde

Betydning og eksempler

1. verb

   Varsle myndighetene, særlig politiet, om en ulovlig handling; anmelde.

   • Hun meldte tyveriet til politiet.

2. verb

   Gi beskjed om noe eller gjøre det kjent, for eksempel ved å varsle eller rapportere.

   • Han meldte fra om at han ikke kunne komme.

3. verb

   Sende en tekstmelding med mobiltelefon.

   • Hun meldte ham da hun var kommet hjem.

4. verb

   I kortspill: si hvilken melding man mener å ha kort til, eller si at man passer.

   • Da det ble hennes tur, meldte hun pass.

5. verb

   Gi en vurdering av noe, skriftlig eller ved offentlig omtale.

   • Hun meldte musikken i avisen.

6. substantiv

   Plante i slekta Chenopodium, med ørsmå blomster og finhårete blad.

   • Melde vokste langs kanten av åkeren.

Bøyning av melde

verb · infinitiv

melde

verb · presens

melder

verb · infinitiv, passiv

meldes

verb · presens, passiv

meldes

verb · preteritum

meldte

verb · perfektum partisipp

meldt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

meldt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

meldt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

meldte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

meldte

verb · adjektiv, presens partisipp

meldende

verb · imperativ

meld

entall, ubestemt

melde

entall, bestemt

melden

flertall, ubestemt

melder

flertall, bestemt

meldene

Oppdatert 2026-10-12.