Ordliste > m > menigmann
menigmann
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en menigmann i hæren.
En menigmann i organisasjonen var meget aktiv.
Han var en menigmann som kjempet for rettferdighet.
En menigmann ble skadet under kampene.
En menigmann fra Oslo ble intervjuet av TV-stasjonen.
Substantiv
Grunnform: menigmann
- menigmann (ubestemt entall)
- menigmannen (bestemt entall)
- menigmenn (ubestemt flertall)
- menigmennene (bestemt flertall)
- menigmenne (bestemt flertall)
- Medlem av allmennheten eller en individuell person som ikke tilhører en spesifikk gruppe eller elite. Begrepet brukes ofte for å beskrive en person som representerer den brede befolkningen, i motsetning til en person som tilhører en spesifikk gruppe eller elite.
Han var en menigmann i hæren.
Menigmannen ble tildelt en medalje.
Menigmenn fra hele landet deltok i protesten.
Menigmenne fra regimentet ble sendt til fronten.
Menigmennene i organisasjonen var meget aktive.
Menigmannen i organisasjonen var meget aktiv.
Menigmenn i organisasjonen var meget aktive.
En menigmann i organisasjonen var meget aktiv.
Han var en menigmann som kjempet for rettferdighet.
Menigmannen i gata hadde ingen anelse om hva som skjedde.
Menigmenn over hele landet sluttet seg sammen for å protestere.
Menigmenne i byen var lei av å bli behandlet urettferdig.
En menigmann ble skadet under kampene.
Menigmannen ble tildelt en medalje for sin tapperhet.
Menigmenn ble sendt til fronten for å kjempe.
Menigmenne var utslitte etter flere dager med kamp.
Menigmannene i byen var fornøyde med beslutningen.
Menigmannen i gata var overrasket over nyheten.
Menigmenn fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
En menigmann fra Oslo ble intervjuet av TV-stasjonen.
