Ordliste > m > menneske
mennesker
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Mennesker fra hele verden kommer til byen.
Mennesker fra hele verden samlet seg.
Mennesker har alltid vært på jakt etter kunnskap.
Mennesker fra hele verden var samlet.
Substantiv
Grunnform: menneske
- menneske (ubestemt entall)
- mennesket (bestemt entall)
- mennesker (ubestemt flertall)
- menneskene (bestemt flertall)
- Menneske (flertall: mennesker) er en betegnelse på et medlem av arten Homo sapiens. Mennesker er karakterisert ved å ha en utviklet hjerne, evnen til å kommunisere gjennom språk og en kompleks sosial struktur.
Menneskene i byen er veldig venlige.
Mennesket er et sosialt vesen.
Mennesker fra hele verden kommer til byen.
Et menneske kan gjøre en forskjell.
Et menneske gikk på gaten.
Mennesket er en intelligent art.
Mennesker fra hele verden samlet seg.
Menneskene i byen var veldig vennlige.
Mennesket er en intelligent skapning.
Et menneske har to ben.
Menneskene på jorden er forskjellige.
Mennesker har alltid vært på jakt etter kunnskap.
Et menneske har rett til å leve et verdig liv.
Mennesker fra hele verden var samlet.
