
Adjektiv i sammenligningsform.
Han ble mer trøstende etter å ha pratet med henne.
Adjektiv
Grunnform: trøstende
Hun var en trøstende tilstedeværelse i rommet.
Han ble mer trøstende etter å ha pratet med henne.
Dette var den mest trøstende nyheten jeg hadde hørt på lenge.