merittere
Betydning og eksempler
verb
gjøre seg fortjent til noe eller kvalifisere seg; brukt som adjektiv
- Seieren var meritterende for laget.
Bøyning av merittere
- verb · infinitiv
- merittere
- verb · presens
- meritterer
- verb · infinitiv, passiv
- meritteres
- verb · presens, passiv
- meritteres
- verb · preteritum
- meritterte
- verb · perfektum partisipp
- merittert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- merittert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- merittert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- meritterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- meritterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- meritterende
- verb · imperativ
- meritter
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «merittere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.