En tilstand av å ha blitt etterlatt eller forbigått, ofte brukt i sammenheng med noe som er glemt eller ikke lenger er relevant.

Adjektiv i høyeste grad.
Dette var det mest ettergitte øyeblikket i hans liv.
Adjektiv
Grunnform: eftergitt
Hun følte seg ettergitt etter å ha blitt forbigått til jobben.
Han ble mer ettergitt etter hvert som dagene gikk.
Dette var det mest ettergitte øyeblikket i hans liv.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mest ettergitt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















