
Adjektiv i høyeste grad.
Dette var den mest ugrunnete avgjørelsen jeg noen gang har sett.
Dette var det mest ugrunnete argumentet jeg hadde hørt.
Adjektiv
Grunnform: ugrunnet
Hun hadde en ugrunnet frykt for edderkopper.
Hans ugrunnete tanker ble mer og mer forvirrende.
Dette var den mest ugrunnete avgjørelsen jeg noen gang har sett.
Påstanden var ugrunnet og manglet bevis.
Argumentet var mer ugrunnet enn jeg hadde trodd.
Dette var det mest ugrunnete argumentet jeg hadde hørt.

















