Ordliste > v > viking
mest vikingens
Adjektiv i høyeste grad.
Dette er det mest vikingens skipet jeg har sett.
Substantiv
Grunnform: viking
- viking (ubestemt entall)
- vikingen (bestemt entall)
- vikinga (bestemt entall)
- vikinger (ubestemt flertall)
- vikingar (ubestemt flertall)
- vikingene (bestemt flertall)
- veikingene (bestemt flertall)
- vikingane (bestemt flertall)
- vikingens (positiv)
- mer vikingens (komparativ)
- mest vikingens (superlativ)
- Vikinger var norrøne sjøfarende folk som levde i Skandinavia fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet, kjent for sine reiser, handel, plyndringer og bosetninger i Europa og Grønland.
Veikingene var kjent for sine sjøfarende og krigerske aktiviteter.
Vikingen var en fryktet krigere.
Vikinger var kjent for sine sjøfarende og krigerske aktiviteter.
En viking var en fryktet krigere.
Vikingene kom fra Skandinavia.
Vikingen var en dyktig sjøfarer.
Vikinger var kjent for sine seilinger.
En viking var en skandinavisk kriger.
Vikingens skip var store og sterke.
Dette skipet er mer vikingens enn det andre.
Dette er det mest vikingens skipet jeg har sett.
Vikingene var kjent for sine sjøferdigheter.
Vikingen var en dyktig sjømann.
Det var mange vikinger i Skandinavia.
En viking var en person som tilhørte vikingtiden.
Kvinnen var ein viking.
Vikinga utforska nye land.
Vikingar kom til England.
Vikingane slo seg ned i Frankrike.
Vikingen var en sjøfarende krigere.
Vikingar var kjent for sine sjøfarende ekspedisjoner.
En viking var en sjøfarende kriger.
Vikingene var kjent for sine reiser.
Vikingen var en stor kriger.
Vikinger var norrøne sjøfarende folk.
En viking var en modig mann.
