mestre

Denne ordformen har flere mulige opphav: mestre og mester. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av mestre

verb
Å håndtere eller utføre noe godt, eller å ha kontroll over en situasjon, vanskelighet eller et dyr.
- Hun mestret oppgaven selv om den var vanskelig.
verb
Å kunne bruke en ferdighet, et fag eller et språk fullt ut.
- Etter mange års øving mestret hun teknikken.

verb · infinitiv: mestre
verb · presens: mestrer
verb · infinitiv, passiv: mestres
verb · presens, passiv: mestres
verb · preteritum: mestra / mestret
verb · perfektum partisipp: mestra / mestret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: mestra / mestret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: mestra / mestret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: mestra / mestrete / mestrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: mestra / mestrete / mestrede
verb · adjektiv, presens partisipp: mestrende
verb · imperativ: mestr / mestre

mestre er en bøyningsform av mester.

substantiv · flertall, ubestemt
En person som veileder eller lærer noen i et fag eller en ferdighet.
- Lærlingen spurte mesteren hvordan han skulle bruke verktøyet.
substantiv · flertall, ubestemt
Selvstendig håndverker med mesterbrev, ofte betegnet med et ord der «mester» er etterledd.
- Bakermesteren tok imot bestillingen i verkstedet sitt.
substantiv · flertall, ubestemt
Person som er svært dyktig i noe, den beste innenfor et område eller en konkurransevinner; brukes også i ord som betegner en mester innenfor et bestemt nivå eller område.
- Hun ble kretsmester i sjakk etter finalen.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mestre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.