Ordliste > m > mestring
mestringene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Mestringene hennes har vært svært nyttige.
Mestringene av prosjektet var veldig godt.
Substantiv
Grunnform: mestring
- mestring (ubestemt entall)
- mestringen (bestemt entall)
- mestringa (bestemt entall)
- mestringer (ubestemt flertall)
- mestringene (bestemt flertall)
- Mestring refererer til prosessen og evnen til å håndtere utfordringer og oppnå mål på en effektiv måte. Det innebærer å ha kontroll over sine egne handlinger og å kunne påvirke omgivelsene på en måte som fører til ønskede resultater.
Hun har god mestring av stress.
Mestringa av denne situasjonen var imponerende.
Han har utviklet flere mestinger gjennom årene.
Mestringene hennes har vært svært nyttige.
Mestringene av prosjektet var veldig godt.
Mestringen av denne oppgaven var en stor suksess.
Det finnes mange mestringer i livet.
Mestring av denne utfordringen er nødvendig.
