mi
Denne ordformen har flere mulige opphav: mi og min. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av mi
substantiv
Den tredje tonen i en durskala.
- Sangeren traff mi rent da hun øvde på durskalaen.
Bøyning av mi
- entall, ubestemt
- mi
- entall, bestemt
- mien
- flertall, ubestemt
- mier
- flertall, bestemt
- miene
mi er en bøyningsform av min.
Betydninger av min
determinativ · hunkjønn, entall
Possessiv form av «jeg», brukt alene om noe som tilhører eller hører til taleren.
- Jeg tok med mine, og hun tok med sine.
- Det er viktig å skille mellom mitt og ditt.
determinativ · hunkjønn, entall
Brukt etter et substantiv i tiltale for å uttrykke vennlighet eller omsorg.
- Kom hit, vennen min, så skal jeg hjelpe deg.
determinativ · hunkjønn, entall
Brukt foran et skjellsord eller lignende som taleren retter mot seg selv.
- Min tosk, jeg glemte nøklene igjen.
Bøyning av min
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mi». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.