mime
Betydning og eksempler
verb
Uttrykke seg ved hjelp av ansiktsuttrykk og kroppsspråk, ofte uten ord.
- Skuespilleren mimet til musikken mens hun viste historien med bevegelser.
substantiv
En folkelig komedieform i gresk-romersk oldtid.
- I romanen moret publikum seg over en mime fra gresk-romersk oldtid.
substantiv
En dramatisk kunstform der kroppsbevegelser og skiftende ansiktsuttrykk formidler handlingen, uten at ord er det viktigste uttrykksmiddelet.
- I forestillingen fortalte utøveren en hel historie gjennom mime, med bevegelser og ansiktsuttrykk.
Bøyning av mime
- verb · infinitiv
- mime
- verb · presens
- mimer
- verb · infinitiv, passiv
- mimes
- verb · presens, passiv
- mimes
- verb · preteritum
- mima / mimet
- verb · perfektum partisipp
- mima / mimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mima / mimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mima / mimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mima / mimete / mimede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mima / mimete / mimede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mimende
- verb · imperativ
- mim
- entall, ubestemt
- mime
- entall, bestemt
- mimen
- flertall, ubestemt
- mimer
- flertall, bestemt
- mimene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mime». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.