mimra
mimra er en bøyningsform av mimre.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Bevege leppene uvilkårlig og raskt uten lyd, slik at det ser ut som om man mumler eller skjelver omkring munnen.
- Han mimret lydløst mens han prøvde å få ordene fram.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Tenke tilbake på gamle dager.
- De mimret om barndommen mens de så på gamle bilder.
Bøyning av mimre
- verb · infinitiv
- mimre
- verb · presens
- mimrer
- verb · infinitiv, passiv
- mimres
- verb · presens, passiv
- mimres
- verb · preteritum
- mimra / mimret
- verb · perfektum partisipp
- mimra / mimret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mimra / mimret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mimra / mimret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mimra / mimrete / mimrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mimra / mimrete / mimrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mimrende
- verb · imperativ
- mimr / mimre
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mimra». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.