Ordliste > m > minaret
minareterne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Minareterne er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minaretene på moskeen var veldig høye.
Substantiv
Grunnform: minaret
- minaret (ubestemt entall)
- minareten (bestemt entall)
- minareter (ubestemt flertall)
- minaretene (bestemt flertall)
- minareterne (bestemt flertall)
- Minaret er en høy, tårnformet struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å påkalle troende til bønn. Minareten er ofte en del av moskeens arkitektur og kan være dekorert med ulike mønster og design.
Minareten er en høy, slank struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
En minaret er en høy, slank struktur som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minareterne er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minareter er høye, slanke strukturer som vanligvis finnes ved moskeer og brukes til å kalle troende til bønn.
Minaretene på moskeen var veldig høye.
Minareten på moskeen var veldig høy.
Moskeen hadde flere minareter.
Moskeen hadde en minaret.
