
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Mirakelmenn kan utføre overnaturlige handlinger.
Det finnes mange mirakelmenn i verden.
Det var mange mirakelmenn i den gamle byen.
Substantiv
Grunnform: mirakelmann
Mirakelmennene ble invitert til å tale på konferansen.
Mirakelmannen ble intervjuet på TV.
Mirakelmenn kan utføre overnaturlige handlinger.
En mirakelmann kan hjelpe mennesker i nød.
Mirakelmennene utførte overnaturlige handlinger.
Mirakelmannen ble sett på som en helgen.
Det finnes mange mirakelmenn i verden.
Han var en mirakelmann som kunne helbrede syke.
Han ble kalt en mirakelmann etter å ha overlevd ulykken.
Mirakelmennene var kjent for sine fantastiske handlinger.
Mirakelmannen var en person med en spesiell gave.
Det var mange mirakelmenn i den gamle byen.
Han var en mirakelmann som kunne helbrede syke mennesker.
















