Ordliste > m > miskjenne
miskjenne
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke miskjenne situasjonen.
Jeg prøver å ikke miskjenne ham.
Verb
Grunnform: miskjenne
- miskjenner (presens)
- miskjente (preteritum)
- har miskjent (perfektum)
- miskjenne (infinitiv)
- Miskjent er et verb som betyr å misforstå eller feiltolke noe eller noen. Det kan være en handling eller en tanke som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten.
Jeg prøver å ikke miskjenne situasjonen.
Hun miskjenner hans intensjoner.
Vi miskjente hele situasjonen.
De har miskjent ham hele tiden.
Jeg prøver å ikke miskjenne ham.
Jeg miskjente ham i går.
Jeg har miskjent ham flere ganger.
Jeg miskjenner ham nå.
