Ordliste > m > misligholder
misligholder
Substantiv i ubestemt form, entall.
En misligholder ble arrestert av politiet.
En misligholder kan miste sin lisens.
En misligholder kan få juridiske konsekvenser.
Substantiv
Grunnform: misligholder
- misligholder (ubestemt entall)
- misligholderen (bestemt entall)
- misligholdere (ubestemt flertall)
- misligholderne (bestemt flertall)
- misligholdernes (bestemt flertall)
- En misligholder er en person som ikke overholder avtaler eller forpliktelser, i juridisk kontekst ofte referert til en part som ikke oppfyller kontraktsbetingelsene.
Misligholdernes handlinger ble kritisert av mange.
Misligholderen ble dømt til fengsel.
Mange misligholdere ble tatt i forvaring.
En misligholder ble arrestert av politiet.
Misligholderne må betale erstatning.
Misligholdere kan få økonomiske problemer.
En misligholder kan miste sin lisens.
Misligholderen må betale erstatning.
Misligholdere kan få juridiske konsekvenser.
En misligholder kan få juridiske konsekvenser.
