mistolke
Betydning og eksempler
verb
Tolke noe feil eller forstå det på en annen måte enn det var ment.
- Hun mistolket signalet og trodde at møtet var avlyst.
Bøyning av mistolke
- verb · infinitiv
- mistolke
- verb · presens
- mistolker
- verb · infinitiv, passiv
- mistolkes
- verb · presens, passiv
- mistolkes
- verb · preteritum
- mistolka / mistolket
- verb · perfektum partisipp
- mistolka / mistolket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mistolka / mistolket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mistolka / mistolket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mistolka / mistolkete / mistolkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mistolka / mistolkete / mistolkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mistolkende
- verb · imperativ
- mistolk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mistolke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.