mistru
Betydning og eksempler
verb
Ikke stole på noen eller noe; tvile på at noen er til å stole på.
- Hun mistrudde ham etter at han hadde brutt løftet sitt.
substantiv
Mangel på tillit eller tro; tvil, særlig i religiøse spørsmål.
- Etter episoden fikk hun mistru til dem.
Bøyning av mistru
- verb · infinitiv
- mistru
- verb · presens
- mistrur
- verb · infinitiv, passiv
- mistrus
- verb · presens, passiv
- mistrus
- verb · preteritum
- mistrudde
- verb · perfektum partisipp
- mistrudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mistrudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mistrudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mistrudde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mistrudde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mistruende
- verb · imperativ
- mistru
- entall, ubestemt
- mistru
- entall, bestemt
- mistruen / mistrua
- flertall, ubestemt
- mistruer
- flertall, bestemt
- mistruene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mistru». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.