Ordliste > m > misunnelse
misunne
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke misunne andre.
Substantiv
Grunnform: misunnelse
- misunnelse (ubestemt entall)
- misunningen (bestemt entall)
- misunnelsen (bestemt entall)
- misunnelsener (ubestemt flertall)
- misunnelsene (bestemt flertall)
- misunnelser (bestemt flertall)
- misunner (presens)
- misunnet (preteritum)
- har misunnet (perfektum)
- misunne (infinitiv)
- Misunnelse er en følelse av å ønske noe noen annen har, ofte på en måte som er ugunstig eller urettferdig.
Misunnelsene hennes ble mer og mer åpenbare.
Misunnelsen hennes ble en stor belastning.
Det finnes mange misunnelsene i verden.
Misunnelse er en følelse av misnøye eller ubehag.
Misunnelsene hennes ble for mye å håndtere.
Misunnelsen hennes ble for mye å håndtere.
Misunnelsene kan være vanskelige å håndtere.
Misunnelse kan være vanskelig å håndtere.
Jeg prøver å ikke misunne andre.
Jeg misunnet henne i går.
Jeg har misunnet ham i årevis.
Jeg misunner deg ikke.
Misunnelsene hennes var åpenbare.
Misunnelsen hennes var åpenbar.
Hun hadde mange misunnelsener.
Hun hadde en misunnelse.
Misunnelse er en negativ følelse.
Misunnelsene deres var store.
Misunnelsener kan være vanskelige å håndtere.
Hun følte en sterk misunnelse mot sin søster.
Misunnelsen hennes ble bare sterkere.
De følte begge en sterk misunnelse.
Misunnelsene deres ble bare sterkere.
Misunnelsen hennes ble mer og mer åpenbar.
De følte begge en sterk misunnelse mot hverandre.
Misunnelsene deres ble mer og mer åpenbare.
Misunningen hennes var åpenbar.
Hun følte misunnelsene hver gang hun så på andres suksess.
Hun følte en misunnelse hver gang hun så på andres suksess.
Hun hadde mange misunnelser.
Hun hadde en stor misunnelse.
