mot
Betydning og eksempler
substantiv
Indre styrke til å våge noe eller holde ut, også når det er vanskelig eller skremmende.
- Hun samlet mot til å be om hjelp.
substantiv
Sinnsstemning eller humør.
- De møtte dagen med friskt mot.
substantiv
Foreldet: en hilsen brukt når man møttes.
- De hilste hverandre med «godt mot».
preposisjon
I retning av et sted eller mål, eller fram til det.
- Vi gikk mot stasjonen etter frokost.
preposisjon
I motsatt retning av noe eller noen.
- Syklisten syklet mot vinden.
preposisjon
Bort til noe slik at det kommer i fysisk kontakt med det, eller i fysisk kontakt med det.
- Hun lente sykkelen mot veggen.
preposisjon
Rett overfor noe eller noen, med framsidene vendt mot hverandre.
- Stolene sto rett mot hverandre ved bordet.
preposisjon
Om tid: fram til eller like før et tidspunkt eller en periode.
- Mot slutten av dagen pakket vi sammen.
preposisjon
Om forholdet til eller holdningen overfor noen eller noe.
- Hun var vennlig mot de nye naboene.
preposisjon
For å rette på eller forebygge noe.
- Kremen virket mot den tørre huden.
preposisjon
For å unngå noe uønsket eller beskytte seg mot det.
- De tegnet forsikring mot tyveri.
preposisjon
I konkurranse med noen, som motstander.
- Laget spilte kamp mot et annet lag.
preposisjon
Med mål om å motarbeide eller bekjempe noe.
- Hun stemte mot forslaget på møtet.
preposisjon
I strid med noe eller i konflikt med det.
- Det ville være mot hennes vilje å dra.
preposisjon
I forhold til eller sammenlignet med noe eller noen.
- Mot den store sekken virket hennes nesten liten.
preposisjon
Som vederlag for noe.
- Butikken utbetalte refusjonen mot kvittering.
Bøyning av mot
- entall, ubestemt
- mot
- entall, bestemt
- motet
- flertall, ubestemt
- mot
- flertall, bestemt
- mota / motene
- Ordform
- mot
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mot». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.