
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun utførte en motrettning for å unngå å bli tatt.
Substantiv
Grunnform: motrettning
Hun utførte en motrettning for å unngå å bli tatt.
Motretningen var nødvendig for å redde situasjonen.
De utførte flere motretninger for å nå målet.
Motretningene var avgjørende for å vinne konkurransen.

















