En motstandsfører er en person som kjemper mot en okkupasjonsmakt eller en annen form for undertrykkelse, ofte med våpen eller andre former for motstand.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
De var motstandsførere under okkupasjonen.
Substantiv
Grunnform: motstandsfører
Han var en motstandsfører under krigen.
Motstandsføreren ble tatt av tyskerne.
De var motstandsførere under okkupasjonen.
Motstandsførerne ble hedret etter krigen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «motstandsførere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















