Ordliste > m > motstandsgrense
motstandsgrenser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde forskjellige motstandsgrenser når det gjaldt arbeid og fritid.
Substantiv
Grunnform: motstandsgrense
- motstandsgrense (ubestemt entall)
- motstandsgrensa (bestemt entall)
- motstandsgrenser (ubestemt flertall)
- motstandsgrensene (bestemt flertall)
- Motstandsgrense er et norsk ord som betyr den grensen hvor noe eller noen ikke kan gå lenger eller tåle mer.
Hun nådde sin motstandsgrense etter flere timer med hardt arbeid.
Motstandsgrensa hennes ble nådd etter flere timer med hardt arbeid.
De hadde forskjellige motstandsgrenser når det gjaldt arbeid og fritid.
Motstandsgrensene deres ble nådd etter flere timer med hardt arbeid.
