Evnen til å motstå eller overvinne motstand, fenomen eller påvirkninger; en kvalitativ beskrivelse av styrken eller robustheten til en person, material, system eller gruppe.

Adjektiv i sammenligningsform.
Hun er mer motstandskraftig enn broren sin.
Adjektiv
Grunnform: motstandskraftig
Han er en motstandskraftig person.
Hun er mer motstandskraftig enn broren sin.
Han er den mest motstandskraftige personen jeg har møtt.
Dette materialet er det mest motstandskraftige på markedet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «motstandskraftigere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















