
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange motstandsledere i Norge under krigen.
De var motstandsledere i en periode med undertrykkelse.
Flere motstandsledere deltok i oppstanden.
Det var mange motstandsledere i motstandsbevegelsen.
Substantiv
Grunnform: motstandsleder
Motstandslederne ble arrestert av tyskerne.
Motstandslederen ble drept i kamp.
Det var mange motstandsledere i Norge under krigen.
Han var en motstandsleder i den norske motstandsbevegelsen.
Han var en motstandsleder under krigen.
Motstandslederen ble arrestert av politiet.
De var motstandsledere i en periode med undertrykkelse.
Motstandslederne ble hyllet som helter.
Motstandslederen ble arrestert av tyskerne.
En motstandsleder ble drept i kamp.
Motstandslederne ble hedret etter krigen.
Flere motstandsledere deltok i oppstanden.
Motstandslederne var enige om å fortsette kampen.
Det var mange motstandsledere i motstandsbevegelsen.
En motstandsleder må være modig og besluttsom.

















