
Substantiv i bestemt form, flertall.
Motstandsmennene ble hedret etter krigen.
Motstandsmennene kjempet mot okkupasjonsmakten.
Motstandsmennene kjempet mot okkupasjonen.
Substantiv
Grunnform: motstandsmann
Han var en motstandsmann under krigen.
Motstandsmannen ble tatt av tyskerne.
Motstandsmenn kjempet for friheten.
Motstandsmennene ble hedret etter krigen.
Motstandsmennene kjempet mot okkupasjonsmakten.
Motstandsmannen ble tatt til fange av fienden.
En motstandsmann ble drept i kamp.
Mange motstandsmenn deltok i kampen mot tyskerne.
Motstandsmennene kjempet mot okkupasjonen.
Motstandsmenn kjempet mot regjeringen.
En motstandsmann deltok i motstanden.
Motstandsmenn kjempet mot undertrykkelsen.
En motstandsmann ble drept i kampen.

















