mule
Betydning og eksempler
verb
Å furte ved å vise at man er fornærmet, sur eller lei seg.
- Hun surmulte hele kvelden fordi hun ikke fikk være med.
substantiv
Munnpartiet hos enkelte større dyr, særlig drøvtyggere og hester.
- Hesten lot henne klappe mulen.
substantiv
Åpningen på en pose eller sekk.
- Han fylte sekken gjennom mulen.
Bøyning av mule
- verb · infinitiv
- mule
- verb · presens
- muler
- verb · infinitiv, passiv
- mules
- verb · presens, passiv
- mules
- verb · preteritum
- multe
- verb · perfektum partisipp
- mult
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mult
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mult
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- multe
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- multe
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mulende
- verb · imperativ
- mul
- entall, ubestemt
- mule
- entall, bestemt
- mulen
- flertall, ubestemt
- muler
- flertall, bestemt
- mulene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mule». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.