muller
muller er en bøyningsform av mulle.
Betydning og eksempler
verb · presens
Snakke lavt og utydelig, gjerne for seg selv.
- Han gikk og mullet for seg selv mens han lette etter nøklene.
verb · presens
Synge lavt, særlig med lukket munn.
- Hun mullet en rolig melodi mens hun ryddet kjøkkenet.
Bøyning av mulle
- verb · infinitiv
- mulle
- verb · presens
- muller
- verb · infinitiv, passiv
- mulles
- verb · presens, passiv
- mulles
- verb · preteritum
- mulla / mullet
- verb · perfektum partisipp
- mulla / mullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mulla / mullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mulla / mullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mulla / mullete / mullede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mulla / mullete / mullede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- mullende
- verb · imperativ
- mull
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «muller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.