munningen
munningen er en bøyningsform av munning.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Den ytterste eller nederste delen av en elv, fjord eller dal, der den åpner seg eller ender.
- Elvemunningen lå like nedenfor den lille bygda.
substantiv · entall, bestemt
Den ytre åpningen på et rør, særlig løpet på et skytevåpen.
- Hun undersøkte børsemunningen før hun la våpenet bort.
Bøyning av munning
- entall, ubestemt
- munning
- entall, bestemt
- munningen / munninga
- flertall, ubestemt
- munninger
- flertall, bestemt
- munningene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «munningen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.