muntre
Denne ordformen har flere mulige opphav: muntre og munter. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av muntre
verb
Gjøre noen i godt humør eller more dem.
- Hun prøvde å muntre venninnen med en morsom historie.
Bøyning av muntre
- verb · infinitiv
- muntre
- verb · presens
- muntrer
- verb · infinitiv, passiv
- muntres
- verb · presens, passiv
- muntres
- verb · preteritum
- muntra / muntret
- verb · perfektum partisipp
- muntra / muntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- muntra / muntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- muntra / muntret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- muntra / muntrete / muntrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- muntra / muntrete / muntrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- muntrende
- verb · imperativ
- muntr / muntre
muntre er en bøyningsform av munter.
Betydninger av munter
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
I godt humør, lystig og livlig; brukt adverbielt betyr det at noe blir gjort på en lystig eller livlig måte.
- De fortalte muntert om det de hadde opplevd.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som virker oppmuntrende eller gjør noen i bedre humør.
- Hun valgte en munter melodi til festen.
Bøyning av munter
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- munter
- positiv, flertall
- muntre
- positiv, bestemt, entall
- muntre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- muntert
- Ordform
- muntrere
- ubestemt
- muntrest
- bestemt
- muntreste
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «muntre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.