ordlista.no

muntre

Denne ordformen har flere mulige opphav: muntre og munter. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av muntre

  1. verb

    Gjøre noen i godt humør eller more dem.

    • Hun prøvde å muntre venninnen med en morsom historie.

Bøyning av muntre

verb · infinitiv
muntre
verb · presens
muntrer
verb · infinitiv, passiv
muntres
verb · presens, passiv
muntres
verb · preteritum
muntra / muntret
verb · perfektum partisipp
muntra / muntret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
muntra / muntret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
muntra / muntret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
muntra / muntrete / muntrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
muntra / muntrete / muntrede
verb · adjektiv, presens partisipp
muntrende
verb · imperativ
muntr / muntre

muntre er en bøyningsform av munter.

Betydninger av munter

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    I godt humør, lystig og livlig; brukt adverbielt betyr det at noe blir gjort på en lystig eller livlig måte.

    • De fortalte muntert om det de hadde opplevd.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som virker oppmuntrende eller gjør noen i bedre humør.

    • Hun valgte en munter melodi til festen.

Bøyning av munter

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
munter
positiv, flertall
muntre
positiv, bestemt, entall
muntre
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
muntert
Ordform
muntrere
ubestemt
muntrest
bestemt
muntreste

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «muntre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.