Ordliste > m > muslim
muslimen
Substantiv i bestemt form, entall.
Muslime er en person som følger islam.
Muslimen måtte forlate landet på grunn av forfølgelse.
Muslimer er en del av samfunnet.
muslimens tro
Muslimen ber i moskeen.
Substantiv
Grunnform: muslim
- muslim (ubestemt entall)
- muslimen (bestemt entall)
- muslimens (bestemt entall)
- muslimer (ubestemt flertall)
- muslimar (ubestemt flertall)
- muslimene (bestemt flertall)
- muslimane (bestemt flertall)
- muslimenes (bestemt flertall)
- muslimsk (positiv)
- (komparativ)
- En muslim er en person som følger islam og tror på Allah. Islam er en av verdens største religioner og har over en milliard tilhengere.
Muslime flekker seg mot diskriminering.
Muslime er en person som følger islam.
Mange muslimer bor i Norge.
En muslim ønsker å følge Koranen.
En muslim skal følge Koranen.
Muslimer fra hele verden samles i Mekka.
Muslimen måtte forlate landet på grunn av forfølgelse.
Muslimene feirer Ramadan hver år.
Muslimer er tilhengere av islam.
Muslimer er en del av samfunnet.
Muslimer er mennesker som følger islam.
En muslim er en person som følger islam.
Han er muslim.
muslimens tro
muslimenes rettigheter
en muslim
muslimer i Norge
Muslimane i Norge feirer eid al-fitr.
Muslimen ber i moskeen.
Det er mange muslimar i verden.
