mynta
mynta er en bøyningsform av mynte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Lage mynter ved å prege metall.
- Verkstedet myntet metall til betalingsmynter.
substantiv · entall, bestemt
Plante med krydderlukt i slekta Mentha, som tilhører leppeblomstfamilien.
- Hun plukket mynte fra potten og la bladene i teen.
Bøyning av mynte
- verb · infinitiv
- mynte
- verb · presens
- mynter
- verb · infinitiv, passiv
- myntes
- verb · presens, passiv
- myntes
- verb · preteritum
- mynta / myntet
- verb · perfektum partisipp
- mynta / myntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mynta / myntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mynta / myntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mynta / myntete / myntede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mynta / myntete / myntede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- myntende
- verb · imperativ
- mynt
- entall, ubestemt
- mynte
- entall, bestemt
- mynten / mynta
- flertall, ubestemt
- mynter
- flertall, bestemt
- myntene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mynta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.