Nådemakt er en persons eller en myndighets rett til å utøve nåde eller benåde noen, dvs. å tilgi eller ettergi en straff eller en skyld.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Nådemaktene deres var begrenset.
Substantiv
Grunnform: nådemakt
Hun hadde nådemakt over sine undersåtter.
Nådemakten hennes var stor.
De hadde flere nådemakter i landet.
Nådemaktene deres var begrenset.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nådemaktene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















