nødtørftig
Betydning og eksempler
adjektiv
Så vidt tilstrekkelig til å dekke det mest nødvendige.
- De pakket bare nødtørftige klær og mat til turen.
adjektiv
Tarvelig eller sparsom, uten særlig fylde eller raushet.
- Hun fikk nødtørftig ros for arbeidet sitt.
Bøyning av nødtørftig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- nødtørftig
- positiv, flertall
- nødtørftige
- positiv, bestemt, entall
- nødtørftige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- nødtørftig
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nødtørftig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.