natur

Betydning og eksempler

substantiv
Landskap som ikke er skapt av mennesker, med plante- og dyreliv, og som kan beskrives ut fra blant annet topografi og klima; i motsetning til byer, parker og gårder.
- De brukte helgen på å gå tur i naturen.
substantiv
Den sanselige eller materielle verden som helhet, altså den ytre virkeligheten, i motsetning til den åndelige eller indre verden.
- Filosofen skrev om hvordan mennesket oppfatter naturen.
substantiv
Det opprinnelige og ubearbeidede som i liten grad er utviklet av mennesker; i motsetning til kultur.
- I diskusjonen satte hun natur opp mot kultur.
substantiv
Medfødte eller opprinnelige egenskaper ved en gruppe, person, ting eller et fenomen; dets vesen, egenart eller drift.
- Tillit var en viktig del av menneskenaturen slik forfatteren skildret den.
substantiv
Et levende vesens karakteristiske måte å være på, som kan variere mellom individer i en gruppe; legning, sinnelag, temperament eller lynne.
- Han var engstelig av natur og gruet seg til å snakke foran gruppen.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «natur». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.