navle
Betydning og eksempler
verb
Klemme eller knyte av navlestrengen på et nyfødt barn og deretter skjære den over.
- Jordmoren navlet barnet etter fødselen.
substantiv
Det ringformede, inntrukne arret på bukveggen der navlestrengen satt.
- Barnet viste stolt fram navlen sin.
Bøyning av navle
- verb · infinitiv
- navle
- verb · presens
- navler
- verb · infinitiv, passiv
- navles
- verb · presens, passiv
- navles
- verb · preteritum
- navla / navlet
- verb · perfektum partisipp
- navla / navlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- navla / navlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- navla / navlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- navla / navlete / navlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- navla / navlete / navlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- navlende
- verb · imperativ
- navl / navle
- entall, ubestemt
- navle
- entall, bestemt
- navlen
- flertall, ubestemt
- navler
- flertall, bestemt
- navlene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «navle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.