nedfart
Betydning og eksempler
substantiv
Det å fare eller kjøre nedover, særlig fra et høyere sted.
- Nedfarten fra fjellet gikk rolig for seg.
substantiv
Vei eller løype som er lagt til rette for å fare eller kjøre nedover.
- Skiløperne valgte en nedfart med slake svinger.
Bøyning av nedfart
- entall, ubestemt
- nedfart
- entall, bestemt
- nedfarten / nedfarta
- flertall, ubestemt
- nedfarter
- flertall, bestemt
- nedfartene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nedfart». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.