Ordliste > n > nedverdige
nedverdige
Verb i grunnform.
Å nedverdige noen er å gjøre dem mindre verdifulle.
Å nedverdige noen kan være meget skadelig.
Substantiv
Grunnform: nedverdige
- nedverdighet (ubestemt entall)
- nedverdigheten (bestemt entall)
- nedverdigheter (ubestemt flertall)
- nedverdiges (bestemt flertall)
- nedverdiger (presens)
- nedverdiget (preteritum)
- har nedverdiget (perfektum)
- nedverdige (infinitiv)
- Nedverdige refererer til handlinger eller attityder som får noen til å føle seg mindreverdig eller ubetydelig. Dette kan være verbale eller non-verbale uttrykk som kan påvirke en persons selvverd og selvtillit.
Å nedverdige noen er å gjøre dem mindre verdifulle.
Hun nedverdiger seg selv ved å si sånt.
Han nedverdiget seg selv da han gjorde det.
De har nedverdiget seg selv gjennom årene.
Å nedverdige noen kan være meget skadelig.
Hun nedverdiger ham hver gang de møtes.
Han ble nedverdiget av sine kolleger.
De har nedverdiget henne i årevis.
Hun følte seg mindreverdig på grunn av nedverdiges.
Nedverdigheten hun følte var overveldende.
Nedverdigheter kan føre til lav selvtillit.
En nedverdighet kan være svær å komme over.
