normal
Betydning og eksempler
substantiv
Det vanlige eller gjennomsnittlige nivået eller omfanget av noe.
- Temperaturen lå litt under normalen for årstiden.
substantiv
Et språklig mønster eller en rettesnor fastsatt i en regelsamling.
- Læreboknormalen gir retningslinjer for hvordan språket skal skrives.
substantiv
I matematikk: en linje som står vinkelrett på en annen linje eller på en flate.
- Tegn normalen fra punktet på flaten slik at den står vinkelrett på flaten.
adjektiv
Som adjektiv: regelrett, gjengs eller vanlig; som adverb: på vanlig eller forventet måte.
- Etter pausen pustet hun normalt igjen.
adjektiv
Som har fulle åndsevner og er psykisk frisk; tilregnelig.
- I romanen ble han framstilt som normal, selv om naboene mente han oppførte seg underlig.
Bøyning av normal
- entall, ubestemt
- normal
- entall, bestemt
- normalen
- flertall, ubestemt
- normaler
- flertall, bestemt
- normalene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- normal
- positiv, flertall
- normale
- positiv, bestemt, entall
- normale
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- normalt
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «normal». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.