Ordliste > n > normalitet
normalitet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En normalitet i denne byen er å gå til fots.
Normalitet er en subjektiv oppfatning.
Substantiv
Grunnform: normalitet
- normalitet (ubestemt entall)
- normaliteten (bestemt entall)
- normaliteter (ubestemt flertall)
- normalitetene (bestemt flertall)
- Normalitet er tilstanden av å være normalt eller vanlig; standarden for hva som anses som normalt i en gitt sammenheng.
Det finnes mange normaliteter i ulike kulturer.
En normalitet i denne byen er å gå til fots.
Normalitet er en subjektiv oppfatning.
Normaliteten i denne situasjonen er å holde seg hjemme.
Normaliteten i denne situasjonen er ikke hva jeg forventet.
Normalitetene i samfunnet er viktige.
Normalitetene i samfunnet har endret seg over tid.
