Ordliste > n > norm
normer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange normer i samfunnet.
Det finnes mange normer i denne kulturen.
Substantiv
Grunnform: norm
- norm (ubestemt entall)
- normalen (bestemt entall)
- normen (bestemt entall)
- normer (ubestemt flertall)
- normalene (bestemt flertall)
- normene (bestemt flertall)
- En norm er en uformell regel for oppførsel som er delt av en gruppe mennesker. Normer kan være skrevet eller uskrevet, og de kan variere fra kultur til kultur.
Normene for oppførsel på offentlige steder er viktige.
Normen for god oppførsel er å respektere andre.
Det finnes mange normer i samfunnet.
En norm er en u skrevet regel.
En norm er en regel eller standard.
Normen for god oppførsel er høy.
Normene for god oppførsel er høye.
Normalene i dette samfunnet er veldig strenge.
Normalen i denne situasjonen er å holde seg til reglene.
Det finnes mange normer i denne kulturen.
En norm i dette samfunnet er å respektere eldre.
En norm er en uformell regel for oppførsel.
