norsk
Betydning og eksempler
substantiv
Et språk i den vestnordiske språkgruppa som hovedsakelig brukes i Norge.
- Hun snakker godt norsk.
adjektiv
Som gjelder eller kommer fra Norge eller nordmenn, eller som kjennetegner Norge eller nordmenn.
- Butikken selger et norsk produkt.
Bøyning av norsk
- entall, ubestemt
- norsk
- entall, bestemt
- norsken
- flertall, ubestemt
- norsker
- flertall, bestemt
- norskene
- Ordform
- norsk / norskere
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- norsk
- positiv, flertall
- norske
- positiv, bestemt, entall
- norske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- norsk
- ubestemt
- norskest
- bestemt
- norskeste
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «norsk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.