
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har god norskkunnskap.
Han studerer norskkunnskap på universitetet.
Substantiv
Grunnform: norskkunnskap
Hun har god norskkunnskap.
Norskkunnskapen hennes er imponerende.
De har ulike norskkunnskaper.
Norskkunnskapene deres er gode.
Jeg har lest flere bøker om norskkunnskapene.
Norskkunnskapen er viktig for å forstå norsk kultur.
Hun har god kjennskap til flere norskkunnskaper.
Han studerer norskkunnskap på universitetet.







