En person som nylig har ankommet et sted, ofte uten å ha noen forbindelse til stedet fra før.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en nyankommer i byen.
Substantiv
Grunnform: nyankommer
Han er en nyankommer i byen.
Nyankommeren fant seg ikke til rette.
De nye nyankommere hadde problemer med å finne jobb.
Nyankommerne ble godt mottatt av lokalbefolkningen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «nyankommer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















