Ordliste > n > nykommer
nykommeren
Substantiv i bestemt form, entall.
Nykommeren hadde noen spørsmål.
Nykommeren hadde problemer med å finne seg til rette.
Nykommeren i firmaet var svært ivrig etter å lære nye ting.
Substantiv
Grunnform: nykommer
- nykommer (ubestemt entall)
- nykommeren (bestemt entall)
- nykommere (ubestemt flertall)
- nykommernes (bestemt flertall)
- nykommerne (bestemt flertall)
- En person eller ting som nettopp har ankommet eller blitt med i en gruppe, organisasjon eller sted. Nykommeren kan være en person som har flyttet til en ny by, begynt på en ny jobb eller blitt med i en ny organisasjon.
Det var mange nykommere på møtet i går.
En nykommer i byen hadde noen vanskelig å finne veien til sentrum.
En nykommer må ofte jobbe hardt for å lykkes.
Han er en nykommer i byen.
Nykommere må ofte jobbe hardt for å lykkes.
Nykommeren hadde noen spørsmål.
Nykommeren hadde problemer med å finne seg til rette.
Nykommeren i firmaet var svært ivrig etter å lære nye ting.
Nykommerne hadde problemer med å finne seg til rette.
Nykommerne i klassen hadde noen vanskelig å følge med.
Nykommernes erfaringer er viktige for oss.
Vi har noen nykommere i gruppen.
