Ordliste > n > nysgjerrigper
nysgjerrigper
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en nysgjerrigper.
Han er en nysgjerrigper som alltid stiller spørsmål.
Substantiv
Grunnform: nysgjerrigper
- nysgjerrigper (ubestemt entall)
- nysgjerrigperen (bestemt entall)
- nysgjerrigpere (ubestemt flertall)
- nysgjerrigperene (bestemt flertall)
- nysgjerrigperne (bestemt flertall)
- En person som er overdrevent nysgjerrig eller som stiller mange spørsmål, ofte om andres liv eller privatliv. En nysgjerrigper kan være både morsom og slitsom å være rundt, avhengig av hvordan de uttrykker sin nysgjerrighet.
Han er en nysgjerrigper.
Nysgjerrigperen er alltid på utkikk etter nye opplevelser.
De er en gruppe nysgjerrigpere.
Nysgjerrigperne elsker å utforske nye steder.
Han er en nysgjerrigper som alltid stiller spørsmål.
Nysgjerrigperen i klassen vår er veldig morsom.
Nysgjerrigpere kan være veldig slitsomme å være rundt.
Nysgjerrigperene i familien vår er alltid på utkikk etter nye historier.
