
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble kalt en obstruktør etter å ha motsatt seg forslaget.
Substantiv
Grunnform: obstruktør
Han ble kalt en obstruktør etter å ha motsatt seg forslaget.
Obstruktøren ble kritisert av alle.
Det var flere obstruktører i gruppen.
Obstruktørene ble bedt om å forlate møtet.

















