Ordliste > o > offensiv
offensivenhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En offensiv motstander er vanskelig å møte.
En offensiv kan være et effektivt middel for å nå målene.
Hun er kjent for sin offensivenhet på fotballbanen.
Substantiv
Grunnform: offensiv
- offensiv (ubestemt entall)
- offensivenhet (ubestemt entall)
- offensiven (bestemt entall)
- offensivenheten (bestemt entall)
- offensivenheter (ubestemt flertall)
- offensiver (ubestemt flertall)
- offensivenhetene (bestemt flertall)
- offensivene (bestemt flertall)
- mer offensivt (komparativ)
- mest offensivt (superlativ)
- offensivt (adverbform)
- Offensivenhet er en egenskap som innebærer å være pågående, initiativrik og modig i sine handlinger eller fremstøt. I sportsammenheng kan det være en stor fordel å ha spillere med stor offensivenhet, da de kan skape mål og vinne kamper.
En offensiv motstander er vanskelig å møte.
Offensiven var svært sterkt.
Offensiver kan være vanskelige å forsvare mot.
Offensivene var svært sterke.
Laget spilte offensivt og vant kampen.
Laget spilte mer offensivt enn i forrige kamp.
Laget hadde en offensiv strategi.
Laget spilte mest offensivt i hele turneringen.
Forsvaret må være forberedt på å møte fiendens offensivene.
Offensiven ble innledet med et massivt luftangrep.
Forsvaret har utviklet flere offensiver for å møte truslene.
En offensiv kan være et effektivt middel for å nå målene.
Hun er kjent for sin offensivenhet på fotballbanen.
Offensivenheten hennes er en stor fordel for laget.
De har flere spillere med stor offensivenheter.
Offensivenhetene deres er en av årsakene til at de vant mesterskapet.
