ofre

Denne ordformen har flere mulige opphav: ofre og offer. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av ofre

verb
Gi eller bære fram noe som offer, ofte i en religiøs handling.
- De ofret mat til gudene under seremonien.
verb
Gi et pengebidrag til en sak eller organisasjon.
- Hun ofret penger til misjonen.
verb
Gi avkall på noe, ofte ved å sette det til side for noe annet.
- Han ofret fritiden sin for å hjelpe familien.
verb
Bruke eller vie tid og krefter til noe; også om å la noe få oppmerksomhet eller tanke.
- Hun ofrer mye tid på å øve til konserten.

verb · infinitiv: ofre
verb · presens: ofrer
verb · infinitiv, passiv: ofres
verb · presens, passiv: ofres
verb · preteritum: ofra / ofret
verb · perfektum partisipp: ofra / ofret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: ofra / ofret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: ofra / ofret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: ofra / ofrete / ofrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: ofra / ofrete / ofrede
verb · adjektiv, presens partisipp: ofrende
verb · imperativ: ofr / ofre

ofre er en bøyningsform av offer.

substantiv · flertall, ubestemt
Gave som bæres fram til en guddom, ofte som del av en religiøs handling.
- Presten bar fram et brennoffer for guddommen.
substantiv · flertall, ubestemt
Frivillig pengegave fra kirkefolk til et bestemt formål.
- Menigheten ga et offer til arbeidet med å pusse opp kirken.
substantiv · flertall, ubestemt
Handling eller avkall man gjør uten tanke på egen vinning, ofte til fordel for andre.
- Hun tok på seg ekstra vakter som et offer for å hjelpe kollegaen.
substantiv · flertall, ubestemt
Person som blir rammet, skadet eller må lide, ofte som følge av andres handlinger.
- Etter svindelen ble han et offer for andres grådighet.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ofre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.